Hjemlengsel og moro oktober 28, 2007

Har skjedd en del siden sist jeg blogga naa. Er igrunn ikke noe sann kjempespennende, men det har i hvertfall skjedd noe. Helga for to uker siden skjedde det derimot ingenting. Satt stort sett hjemme heele helga. Var saa kjedelig at jeg tilogmed begynte og spille kabal pa pc’n! Da snakker vi virkelig kjedelig altsa. Og det var foerst da jeg kjente at jeg virkelig, VIRKELIG lengta hjem. Sann skikkelig. Man veit lissom ikke helt hvor glad man er i venner og familie, foer de er langt, langt borte.. Savner aa bare kunne henge ut med folk jeg kjenner, og prate NORSK. Aa slippe at folk bare svarer ”Yeah” fordi de egentlig ikke skjoenner hva du sier hele tida. Slippe aa bli misfortsatt, og slippe aa leite etter orda naar du skal si noe. Engelsken gaar jo saaklart litt lettere, men den er jo ikke akkurat helt perfect heller. Er blitt ganske saa flink til aa hoere og forstaa engelsk, sitter jo tross alt i 8 timer hver dag og bare hoerer paa laerere som prater. Det er verre aa komme opp med egne setninger. Ikke ille, bare verre. Men jeg greier meg :)

Som sagt sa var aarets kjedeligste helg helga for to uker siden. Foeler meg skikkelig isolert der jeg sitter ute pa landet. Null maater og komme seg til og fra steder paa, uten om aa bli kjoert av vertsforeldra. Er ”bare” 10-15 min til sentrum, men det nytter ikke aa gaa noe sted forde. Folk kjoerer som gaerninger langs veiene her. Dessuten hadde vel folk sett rart pa meg hvis jeg hadde blitt sett gaaende langs veien her. Amerikanere gaar nemlig ikke, de kjoerer. Overalt. Naar jeg fortalte Chris at jeg pleide aa ga 5-10 min for a ta bussen, sa ble a nesten sjokkert! Sa det er litt uvant. Har jo heller ingen vertssoesken. Er meg og vertsforeldra mine 24/7. Maa innroemme at jeg er litt misunnelig paa de utvekslingselevene som har vertssoesken, saerlig paa sin egen alder. Skulle i det minste oenske at jeg bodde i gangavstand til noen. Men dengang ei. Tiffany som bor 4 min unna (med bil) jobber omtrent hele tiden, ellers kunne jeg sikker funnet paa noe med henne, men det er vanskelig aa faa til noe. Vertsforeldra mine er kjempegreie (ikke perfekte, men det er det vel ingen som er, saa jeg kan ikke klage.) tror bare jeg har vaert litt uheldig med kombinasjonen null vertsoesken og hus langt utpa landet. Jeg bor litt i feil retning ogsaa. Er normalt ingen som kjoerer i retning der jeg bor, fordi Paola, den naermeste store (stoerre) byen er den andre veien. Det skjedde riktignok een ting paa loerdag da. Vi fikk besoek av kusina til Ken som han bare har sett en gang foer, i en begravelse for mange aar siden. Hu hadde med seg mannen sin og en soenn paa 22. Koselig folk, men var ikke spesielt underholdende for meg. Fordi de skulle fa besoek, saa vasket de og stoevsugde huset, og det var jo i det minste litt postitivt. Det er jo andre gangen de gjoer det mens jeg er her. Flott. Haha.

Paa mandag fikk jeg en telefon fra Tom, omraaderepresentanten min. Han hadde faatt en ”bekymringstelefon” fra New Jersey (hovedkontoret til Case), saa han lurter paa hvordan det gikk med meg. Fikk pratet litt med han da, og det hjalp. Han foreslo at jeg og familien kunne komme aa besoeke de i helga, for de hadde visst noen planer som vi kunne vaere med paa.

Ellers var forrige uke ganske fin egentlig (altsaa forrige uke, etter den grusomme helga). Pa mandag saa dro jeg til skolen for aa se Junior Varsity teamet (altsaa de yngre fotballspillerne) spille football mot Paola, rivalene vaare. Paa fredag spilte Varsity teamet mot dem, og tapte hele 40-0. Det var litt skuffende. Men heldigvis vant JV 6-0 denne mandagen. Satt sammen med Emilly (hun som sitter ved siden av meg i Economics) under kampen. Alle utvekslingsguttene spiller paa JV teamet, saa jeg ble med en av de, italieneren Andrea, pluss noen andre av fotballguttene paa PizzaHut etter kampen.

Paa fredag dro jeg og Chris og bowlet sammen med noen ungdommer fra The Family Center, stedet der Ken er manager. Det var ”diskobowling”. Morsomt. Folka var veldig aalreite. Chrystel var en av dem, hun er 23. Hun vant kinobilletter naar vi var der. Tror det var ”foerpremiere” eller ”premiere” billetter til filmen American Gangster, og hun ba med meg :) saa det gleder jeg meg til! Vi bowlet fra klokka 22 til 0030, saa jeg var ganske stoel i armen dagen etter. Paa loerdag var vi bedt paa et ”bonfire” party med andre utvekslingselever i Spring Hills. Vi ble invitert fordi en av damene som jobbe hos Ken har en nabo som har en norsk utvekslingselev, Runar fra Bergen. Sa Ken kom i snakk med de, og de ba oss. Men foer vi dro dit, dro jeg og Chris og shoppet litt. Trengte litt diverse smaatterier. Kjoepte meg blant annet 3 CD’r. De er kjempebillige her. De dyrerste du finner koster saann ca 14-15 $, dvs ca 85 kr. Saann i 7 tida satte vi nesa mot Spring Hill, og ”the bonfire”. Var kjempegoey aa moete folka. Det er en gruppe paa 6 utvekslingselever som reiser med Aspect. Er en gutt fra Moldovia, en fra Brasil, ei jente og en gutt fra Tyskland og to norske gutter. Runar (som nevnt tidligere) og Sergio fra Aalesund. Fikk pratet en del engelsk og en del norsk den kvelden. Vi fikk egentlig ikke lov til aa snakke norsk i det hele tatt, sa det var litt rart, saerlig nar det bare var oss norske som snakket sammen, pa engelsk. Men men. Var i allefall kjempekoselig aa vaere der. I motsetning til min gruppe, saa har denna gruppa moeter ganske ofte. (Tror de pleier aa moetes en gang i maaneden) og jeg skal faa lov til aa vaere med paa de treffa! :) Det blir bra. Folka i min gruppe bor jo stort sett i Missouri, og det er et stykke unna.

Paa soendag dro jeg og Chris foerst en tur til deres kirkes ”chicken-noodle/chili”-ting. Husker ikke helt hva det kalles, men kan proeve aa forklare det; en gang hvert aar arrangerer kirka de gaar til en slags sammenkomst der folk fra hele stedet, uansett om du tilhoerer kirka eller ikke, en slags ”middag” i samfunnshuset. Du betaler en liten sum og kan spise et helt maaltid der, treffe paa masse folk, og hoere paa et band som spiller. Pengene som kommer inn gaar til aa betale kirkas forsikring. Etter det dro vi rett til Missouri, for aa besoeke Tom, omraaderepresentanten min. Han hadde invitert oss med til ”a corn maze”, altsaa en maislabyrint. Dro dit sammen med Tom, kona, datra deres, de to utvekslingselevene som bor hos han (Aurora og Paula), pluss noen andre folk. Var litt artig og spesielt aa gaa rundt i den labyrinten. Fikk desverre ikke tatt noen bilder derfra, for jeg la igjen kameraet mitt hjemme. Naar vi foelte at vi hadde gaatt rundt i den labyrinten lenge nok dro vi for aa spise middag, deretter dro vi hjem til Toms hus. Fikk prata litt med han i enerom, og snakka ut om litt forskjellige ting. Det hjalp litt paa hjemlengselen. Paa mandag denna uka sov jeg og Brooke over hos Makayla. Brooke og Makayla er de jeg pleier aa spise lunsj med pa hvite dager. Grunnen til overnattingsbesoeket var den kommende ”Mole Day”en dagen etter. Mole Day er noe Science greier. Mole (altsaa muldvarp) er navnet paa et nummer eller noe i kjemien. De har proevd aa forklare meg det, men har fortsatt ikke heelt skjoent akkurat hva det er. Men nummeret er altsaa 6.02 x 1023  23. oktober, klokka 6.02. Saa hvert aar har de en ”mole day breakfast”, klokka 6.02 om morran. Saa for at jeg skulle komme meg dit saapass tidlig fikk jeg sove over hos Makayla. Det var kjempekoselig. Vi hadde egentlig bestilt t-skjorter med muldvarper paa for Mole Day, men de hadde ikke kommet enda, saa vi lagde vaare egne, Makayla, Brooke, Kendra og jeg. Paa deres stod det I <3 Moles, mens jeg skreiv paa norsk paa min; Jeg <3 Muldvarper. Var morsomt pa skolen dagen etter, nar jeg hadde paa meg t-skjorta og folk proevde aa lese hva som stod der.

Ellers har det ikke skjedd stort annet denna (skole)uka. Paa fredag dro jeg til en kiropraktor for aa faa fylt ut en ”physical form”. Er en slags helsesjekk som jeg maa ha klar foer basketballen begynner. Idag (soendag), dro jeg, Chris og Ken for aa besoeke foreldra hans i Missouri. Der moette vi soestra til Ken, Anne, og familien hennes, og en av broedrene hans, Jeff, og hans familie. Deretter dro vi til en ”pumkin patch” sammen med de, for aa plukke ut vaare egne gresskar. Det var ganske goey. Har jo ikke gresskar i saa store mengder i Norge (saavidt jeg veit om i alle fall?) Etter besoeket paa gresskargaarden, dro jeg og Chris til Paola. Vi hadde nemlig kjoept billetter til et ”Mystery Dinner Theater”, altsaa; et spisested der de lot publikum faa vaere med aa loese et ”mysterium”. Det var skikkelig artig! Alle i blant publikum fikk utdelt en navnelapp med instruksjoner bakpaa. Altsaa skulle vi vaere en karakter, og ta del i ”skuespillet”. Mitt alias var ”Susie”, og jeg spilte heldigvis ikke noen stor rolle. Det var mange andre som skulle ”spille” kjente personer som Prince, Dr. Frankenstein, Dracula, og Eleanor Roosevelt. De maatte gjoere litt mer. Det var til og med ei som maatte synge bursdagssangen for en av publikummerne som hadde bursdag. Synes litt synd paa henne altsaa. Hele greia gikk ut paa at vi, publikum, var doede, alle sammen. Den eneste grunnen til at vi var der, var fordi vi hadde blitt teleportert til den ”virkelige verden” for aa delta paa et moete. Det var bare to profesjonelle skuespillere der, resten var det publikum som maatte ”ta seg av”. Er litt vanskelig aa forklare, men det var i hvertfall kjempegoey, saa goey at jeg og Chris planlegger og dra et annet sted som arrangerer det sammen en annen helg.

Det var det jeg hadde aa fortelle til naa! Blir sikkert mer aa fortelle til uka, da skal jeg blant annet paa en Kansas City Chiefs kamp Det er det det store, store footballaget her borte, saa det gleder jeg meg til!

 Blir forresten veldig glad hvis noen legger igjen kommentarer her

Har lagt ut noen bilder paa Facebook, og hvis dere foelger denne linken;  http://www.facebook.com/album.php?aid=27296&l=25ec6&id=730900890 , saa tror jeg det skal vaere mulig for alle aa se de, uansett om man er medlem eller ikke.