Den andre eller tredje uka jeg var her begynte jeg aa foele meg syk. Hadde feber og vondt i hodet og kroppen. Vi hadde faatt et ark av Speak som fortalte om noe som heter kultursjokk; en tilstand man kunne oppleve pga alle forskjellene mellom USA og hjemlandet ditt. Noen av symptomene paa kultursjokk er hjemlengsel, og du kan faa influensalignende symptomer. Jeg regnet derfor med at det bare var et slags kultursjokk, og at det ville gaa over. Det gjorde det ikke. Hodepinen begynte og gi seg, men da fikk jeg vondt i halsen. Trodde dette bare kom av at jeg ikke var vant med air conditioningen, og at jeg derfor begynte aa bli forkjoela. (Det var alltid en forklaring paa alt.) Men naar jeg hadde hatt vondt i halsen, og feber av og til, i ei uke fant vi ut at det var best aa oppsoeke en lege. 2. september tok jeg og Chris turen til naermeste legevakt, der var det ca 2-3 timers ventetid. Vi fant ut at det ville vi ikke vente paa, saa vi kjoerte en time til, til et annet sykehus. En av legene der undersoekte meg, og mente at jeg hadde ”strep throat”; streptokokker i halsen. Jeg fikk ei antibiotikasproeyte. Sykepleieren som satte sproeyta sa at jeg burde begynne aa foele meg bedre etter 2-3 dager. Jeg hadde fortsatt vondt i halsen den 5. dagen, saa vi bestilte en time hos det lokale legesenteret. Etter aa ha tatt ei blodproeve viste det seg at det ikke var streptokokker alikevel, men kyssesyken. Det var ikke noe saerlig goey. Hadde jo hoert om folk som hadde hatt det, og brukt lang tid paa aa komme seg igjen, saa det kunne vel egentlig ikke ha kommet paa et verre tidspunkt. Tok det med ro de foerste ukene etter legebesoeket, sov masse og slapp aerobicen paa skolen. Naa foeler jeg meg mye bedre! J
Begynner aa bli litt mer kjent med folk naa, og navnene begynner aa komme paa plass. Men det er fortsatt vanskelig aa skaffe seg ”ordentlig venner”. Alle kjenner jo alle fra foer av, og har sine venner og bestevenner som de henger med. Er jo ikke saann at jeg sitter aleine i lunsjen, og ikke prater med folk i loepet av skoledagen. Saa ille er det ikke! Har bare ikke vaert saa veldig sosial paa fritida mi enda, har for det meste bare vaert sammen med vertsforeldra mine. Det begynner aa bedre seg naa, heldigvis. Har vaert paa et par danser (”back to school” og homecoming), og paa mange football games. Paa fotballkampene pleier jeg aa sitte sammen med andre ungdommer her, saa har jo vaert (bitte)litt sosial. Paa roede dager har jeg aerobic, og da pleier vi aa gaa et stykke for aa varme opp. De jeg gaar sammen med heter Tricia, Emilly og Cassandra. Baade Emilly og Tricia spiller basketball, og jeg har veldig lyst til aa proeve meg paa det, saa de skal laere meg litt foer sesongen begynner (om ca en maaned.) Var innom YMCA med Tricia her om dagen og proevde meg litt. Maa nok oeve en del, har jo ikke akkurat spilt saa mye basketball foer. Forrige fredag var det Homecoming her. Paa de stoerre skolene er det en big deal, med skikkelig ”dress out homecoming dances”. siden vi bare er en bitteliten skole er det ikke store greiene her; bare en vanlig dans med jeans og t-skjorte. Litt kjedelig igrunn. Men men. Har jo prome til vaaren da J homecoming bestaar ikke bare av dansen. Veit ikke grunnen til at de har homecoming. Vi hadde bare halve skoletimer, og resten av dagen bestod av ”games” og pap rally. Hele skolen gikk ned til ”the field”, der blei vi delt i Seniors, Juniors, Sophomores og Freshmen, og skulle konkurrere mot hverandre. Var om aa gjoere aa samle flest mulig poeng paa forskjellige poster. De forskjellige postene bestod av aa sparke ”field goals”, (dvs aa sparke en football over en saann sak et stykke unna.), kaste en football gjennom et bildekk, kaste hestesko og aa kaste lasso. Og jeg klarte aa sparke et field goal!! Det er foerste gang jeg sparka en football, saa jeg blei nesten litt imponert over meg selv. Det var mange av de andre jentene som ikke klarte det. Den uka som de har homecoming er det ogsaa spirit week. Dvs at man kler seg ut hver dag - hver dag har forskjellige temaer. Var igrunn daarlig med spirit paa denne skolen, var bare minoriteten som kledde seg ut. Men paa fredag var ”temaet” aa kle seg i skolens farger; roedt og hvitt (og svart). Var mye mer spirit da, og jeg er sikker paa at 99% av elevene hadde kledd seg i skolens farger. Var ogsaa mange som malte seg i ansiktet. Har lagt ut noen bilder paa facebook, og skal proeve aa legge ut noen her ogsaa.
Soendag 16. september dro jeg og Chris til omraaderepresentanten min, Tom Gorenc, som bor i Missouri. Han hadde et ”meet and greet party” for sine utvekslingselever og deres vertsforeldre. Vi er 4 norske jenter i den gruppa; meg, Jeanette Lund (som jeg tok flyet nedover med), Lejla og Aurora. Det var veldig koselig aa moete alle sammen. Vi er bare jenter i den gruppa. Fikk skravla masse. Var litt rart naar vi var saa mange norske der, skulle vi prate paa norsk eller engelsk? Tom bor i et kjempe stort og fint hus, i et skikkelig flott villastroek. Hu ene norske, Aurora, bor hos han, sammen med ei fra Brasil, Paula. Naar vi kom dit fikk vi vite at en tv-stasjon skulle komme paa besoek og filme oss litt. Det var fordi at det var denne tv stasjonen som sendte en reportasje i sommer og forklarte at det var mangel paa vertsfamilier. Saa vi stod i en gruppe og sa ”thank you channel 9 for your support”. For den reportasjen var grunnen til at mange fler hadde faatt vertsfamilie. Foreldra til Ken tok det opp paa video, og jeg blei gjenkjent av to stykker paa skolen dagen etter. Moro. Har ogsaa vaert med i en reportasje i den lokale avisa, sammen med de andre utvekslingselevene paa skolen.
I dag hendte det noe ganske spesielt. Det begynte som en helt vanlig, hvilke som helst hvit dag, men saa i siste time ble alle elevene innkalt til et moete i auditoriet. Der ble vi informert om at skolen hadde funnet en papptallerken fra kantina. Paa den hadde noen skrevet en trussel om at den personen skulle komme 10/10/07 og skyte noen paa skolen. Dette hadde skjedd paa onsdag. Jeg hoerte at noen pratet om det tidligere paa dagen ogsaa, men fikk ikke med meg hele historien. Det var rektor som holdt moetet, og han sa at han haapet det bare var en spoek mellom venner, og at noen bare hadde mistet papptallerkenen. Og hvis det var tilfellet saa maatte vedkommende komme aa si ifra til han. For hvis han ikke fikk greie paa noe mer, maatte de kobla inn FBI og gode greier for aa analysere skrifta. Saa fra naa av blir det blitt strengt vakthold paa skolen. De er jo noedt til aa ta saanne saker paa alvor, etter alt som har hendt paa forskjellige skoler her i USA. Og som om ikke historien med papptallerkenen var nok, fortalte rektor at de hadde faatt en telefon paa skolen i dag av en dame som truet med aa skyte elevene. De hadde klart aa spore hvor hun ringte fra, og funnet ut hvem det var. Faar sikkert mer informasjon om hva som skjer til uka. I mellomtida kan de som er interessert gaa inn aa se paa internettsida til lokalavisa her; Osawatomie Graphic. Rektor sa at de skulle skrive en sak om det.
Blogger saa snart noe spennende skjer..
